Noen av forskjellene er åpenbare. For eksempel møtes klubben i den virkelige verden ukentlig, mens e-postlista "møtes" når noen har noe å si. Dessuten er det nødvendig å bo i nærheten av skolen din for å bli med i klubben, mens hvem som helst hvor som helst kan bli med på e-postlista.

Men du kan også komme til å finne ut at du høres ut som én slags person i skjellklubben og en annen slags person på skjell-e-postlista. Når du snakker til klubben, kan du se folk som nikker fordi de er enige, eller kanskje de begynner å drodle på blokkene sine - noe som ville være et tegn på at de kjeder seg. Du ser ikke noe av dette når du sender en e-postmelding, så noen ganger sier folk på e-postlister ting bare for å få noen til å reagere. Mens du kanskje ville ha sagt til klubben din at "I noen kulturer blåser folk i konkylier på denne måten for å lage musikk", kan du på e-postlista komme til å si at "Lyden av en konkylie er den vakreste lyden i verden og får en fiolin til å høres ut som en katt med mageknip!"

Sånt skjer ofte på veven. I ei prategruppe om sport kan entusiasmen din for et lag få deg til å skrive med bare store bokstaver og si ting du vet ikke er helt sanne, som at "FOTBALLANDSLAGET ER SUPERT SUPERT SUPERT LAG OG VIL VINNE VM NESTE GANG, OG DEN SOM SIER NOE ANNET, ER BARE EN STOR, DUM SEKK MED POTTITER." I ei prategruppe om dans, derimot, kan du komme til å utveksle ordspill så fort du kan taste, i stedet for å rope og skrike. Noen som leser kommentarene dine i sportsprategruppa, vil kanskje ikke engang gjenkjenne deg som den samme personen i danseprategruppa. Det er mye lettere å la deg selv høres ut på én måte framfor en annen på veven enn ute i den virkelige verden, fordi ingen vet hvem du er på veven.

Links to Explore

fotball.no

Ordspelet - et spill om ord

 

 


side 1 side 2 side 3 side 4 side 5 side 6 side 7 side 8 side 9 side 10 side 11 side 12 side 13 side 14 side 15 side 16

Dette er en oversatt barneversjon av David Weinbergers bok
Small Pieces Loosely Joined: A Unified Theory of the Web.
copyright © 2002 David Weinberger