Pekere gjør løse sider til en vev. Pekere gjør også veven til den typen sted den er. Siden vi begynte dette kapittelet med å spørre hva slags sted veven er, vet vi nå at vi må se på hvordan pekerne holder veven sammen.

Pekere er rare.

Ta noe som er så enkelt at vi ikke tenker over det, engang: I den virkelige verden, om huset til vennen din er tre kvartaler fra huset ditt, er ditt hus tre kvartaler fra hans. Så klart!

Men det er ikke sånn veven virker. La oss si at hobbyen min er å samle på skjell. Jeg lager et nettsted om skjellene jeg har funnet. På siden min legger jeg pekere til andre sider jeg tror leserne kunne være interessert i. En av disse pekerne går til nettstedet til det amerikanske naturhistoriske museet i byen New York. Jeg trenger ikke museets tillatelse for å gjøre dette. Jeg trenger bare vite museets nettadresse, som er www.amnh.org. Nå vil altså alle som kommer til mitt nettsted, være bare ett klikk unna museets nettsted. Men om du er på museets nettsted, er du da bare ett klikk unna mitt? Nei, for museets nettsted har ikke noen peker til mitt nettsted.

Så mitt nettsted kan være "nærmeste nabo" til museets nettsted, men museets nettsted er ikke i mitt nære nabolag.

Pekere å utforske

Sydhavets skjell

Det amerikanske naturhistoriske museum (på engelsk)

Museets utstilling av perler

Museet om skjell

Snegleentusiastenes forening i Norge

 

 



side 1 side 2 side 3 side 4 side 5 side 6 side 7 side 8 side 9 side 10 side 11 side 12 side 13 side 14 side 15 side 16

Dette er en oversatt barneversjon av David Weinbergers bok
Small Pieces Loosely Joined: A Unified Theory of the Web.
copyright © 2002 David Weinberger