La oss finne på et eksempel. La oss si at du er med i skolens skjellsamlerklubb, som møtes hver torsdag etter skoletid. Hver torsdag møter 30 barn. På begynnelsen av hvert møte reiser noen seg og viser fram et skjell hun eller han har funnet. Så får alle stille spørsmål, påpeke interessante ting ved skjellet eller fortelle hvordan skjellet likner på skjell i deres egen samling.

La oss så si at du blir med i en skjellsamlerklubb på veven. La oss si at klubben "møtes" ved å ha ei e-postliste. Ei e-postliste er en enkel idé, det er derfor det finnes millioner av dem. Hvis du vil si noe til klubbmedlemmene, sender du ikke e-post til en bestemt person, men til selve lista. Adressen kan være noe sånt som skjell@postlister.net (- denne adressen er oppdiktet, så ikke prøv den!) Din e-postmelding blir sendt til alle på lista. Om noen vil svare, sender han eller hun også svaret til lista, og alle på lista får den e-postmeldingen, også. Det er som et møte i skolens skjellsamlerklubb ved hjelp av e-post.

Men se på forskjellene mellom klubben i den virkelige verden og e-postlisteversjonen av den.

Pekere å utforske

Bilder av skjell (engelsk tekst)

Et møtested for barn med flere diskusjonsgrupper

 

 



side 1 side 2 side 3 side 4 side 5 side 6 side 7 side 8 side 9 side 10 side 11 side 12 side 13 side 14 side 15 side 16

Dette er en oversatt barneversjon av David Weinbergers bok
Small Pieces Loosely Joined: A Unified Theory of the Web.
copyright © 2002 David Weinberger